Stubban 1953- Oppå gjer det. Tre av bygningen på garden står enda; våningshuset, fjøset og masstua midt i bildet. Stabbur og låve var revet, men vi har restaurert og satt opp igjen tilsvarende.

Vi som skriver denne nettsiden bor på Midtstu/Oppå gjerdet, men gardshistorien omhandler alle brukene. Det blir vanskelig å skrive om det ene uten å ta med det andre. 

Vi vil forsøke å henvise til kildene underveise. Disse er i hovedsak:

- Skrondal: Bygdebok for Orkdal, bind 3

- Elda: Gardstales i Orkland

- Domstolene: Arkiv for jordskifte i Sør-Trøndelag 

- Digitalarkivet

- Gamle bilder

- Muntlige kilder

I 1784 ble Stubban delt i to like deler. Før dette var garden eid av offiserer i 50 år, og før der var det direktørgard for Løkken verk. Her er en enkel oversikt:

ca 1100 - ca 1640 Klostergods, Elgeseter kloster - Her er det lite opplysninger, men bygselsmann var Jon ifølge Skrondal (bygdeboka)

ca 1640 - ca 1664 Krongods - Garden ble såkalt "krongods" som de fleste andre. Dvs eid av Kongen, men bygslet av andre.

ca 1664 - 1694 Direktør Daniel Engelhardt, Løkken verk. Vi har ikke funnet noe skjøte for , men han er oppført som eier i skattelister. Engelhardt var den andre direktørene ved Løkken Verk. 

1694 - 1734 Direktør Bernhard Ludvik von Simmeren - han var direktør ved Løkken Verk fram til 1706, men var fortsatt driver av garden fram til sin død i 1734. Han er oppført som "opsidder" ved matrikkelen i 1723. Da er det madam Treschow i Trondheim som er formelt eier (jorddrått). Simmeren hadde ikke barn, og ved skiftet etter hans død var det svært mye som skulle deles og selges. Skiftet er på hele 106 sider i skiftprotokollen. (Skifteforhandlingsprotokoll 1734, side 398-505, og skifteslutningsprotokoll 1737, side 58 og utover)

1734 - ca 1740 Direktør Hans R. Müller, Løkken verk - her har jeg ikke klart å finne noe skjøte, men ifølge skifteforhandlingene var det dir. Hans. R. Müller som på vegne av partisipantskapet til Løkken Verk, som forlangt takst på garden etter Simmerens død. Etter dette ble garden solgt ganske raskt, og gikk i handelen mellom slektninger og bekjente innenfor offiserer i Ørkedalen.

1747 Sjersant Tomas Davidsen. Stubban ble solft på auksjon av sorenskriver Krog til Srg Tomas Davidsen (Pantebok Orkdal 1747, s434-435). Han er ikke nevnt av Skrondal, så dette må vi undersøke nærmere.

ca 1747 - 1751 Major Hans Bull. født ca 1710, d.1777, gift med Inger Christine Hansdatter Ibsen f.1713,d.1789. De fikk datteren Birigtte Andrea (Motzfeldt). Her finner jeg heller ikke kjøpekontrakt/skjøte, men dette er ifølge Skrondal. Major Bull kjøpte en rekke garder i Orkdal i mange år, og Stubban var bare en av mange investeringer.

1751 - 1753 Kaptein Joochum Friderich Jonstrup. Jonstrup ble gift med Birigtte Hansdtr Müller (f.1687, d.1766), som var datteren til Hans. R. Müller. Skjøte fra major Hans Bull til Jochum Friderich Jontstrup på Stubban for 700 Riksdaler. (pantebok C, 29-30). 

1753 - 1766 Kaptein Ole Brun. f.1712, d. 1771, gift med Dorthe Margrethe Bull (f.1712,d..1777). Hun var søster til Hans Bull. Skjøte fra capitain Jonstrup til capitain Ole Brun for 1020 Riksdaler. Her er "Setter og setter boeliger" nevnt for første gang. (Pantebok C, 146.)

1766 - 1773 Kapellan Jens Schive. f.1731, d.1778 på Svorkmo. Jens Schive var gift med Gjertrud Dorothea Jonstrup (f.1739, d.1763). Schive var dermed svigersønn til kaptein Jonstrup.  Skjøte fra kaptein Ole Brun til residerende kapellan Jens Schive for 2000 Riksdaler. (Pantebok C-686).

1773-1777 Ole Johnsen Svinsøien. Schive solgte gården utdelt til Ole Johnsen Svinsøien for 2700 Riksdaler, men han maktet ikke å betale. Derfor måtte Schive ta tilbake garden.

1777-1784 Kaptein Ulrik Anton Motzfeldt. Motzfeldt kjøpte garden av residerende kapellan Jens Schive for 1920 Riksdaler. (Pantebok D-374) Ulrik Anton Motzfeldt var gift med Birgitte Andrea Bull (datter til major Hans Bull, se overfor). Kaptein Motzfeldt døde i 1783, og enka solgte derfor garden året etterpå. En av ungene het Peter, født 1777. Når mora solgte garden, flyttet gutten til onkelen i Skaun. Peter Motzfeldt ble senere offiser, og var med på riksforsamlingen på Eidsvoll.

1784 Jon Rasmussen og Mikkel Olsen. Disse to var kjenninger, begge kom fra Monset, og delte garden likt mellom seg. Senere ble deres to deler igjen delt likt på to sønner hver. Dermed var det raskt blitt ett klyngetun med gårdbrukere. Alle fire gardene hadde lik verdi.

Det finnes ikke noe bilde av tunet før utskiftningen i 1880, men utskitningskartet viser hvordan alle husene stod. Vi har også en beskrivelse av hvilke hus som fantes på garden i 1694 og 1734. I den perioden var direktøren ved Løkken Verk, Bernhard Ludvig von Simmern, eier/bruker av Stubban. I et meget langt skifte etter han i 1734/1735 er det foretatt en hustaksering for å beregne hvor mye det vil koste å sette alle husene i stand. I alt 19 hus er beskrevet i denne "åbots"-takseringen.

Stubbgrenda 1953. Tre av stubbgardene, Solem opp til venstre og Monset opp til høyre. Stubbflått-gardene ligger i under flyfotografen.

I 1784 solgte enka Birgitte Andrea Bull Motzfeldt Stubban. Prisen var for høy til at en bruker kjøpte hele, dermed ble den delt i to like deler. Disse delene ble solgt til Jon Rasmussen Skjerstad (Pantebok D-744) og Mikkel Olsen Ekli (Pantebok D-735). Begge betalte 1300 Riksdaler hver. Jon var for øvrig søskenbarn med kona til Mikkel.

Det var mest sannynlig to "bolighus" her i 1784. Utfra takseringen i 1734 var det to hus med skorstein, vinduer osv. Men det var ganske sikkert felles fjøs, stall, låve, stabbur osv. Etterhvert kom det til flere bygninger, og spesielt når garden ble delt i fire like deler, så ble det bygget nye våningshus, stabbur osv.

To-delingen av Stubban fra 1784, varte ikke lenge. Begge gårdeierne delte sine deler i to på sine sønner.

Mikkel Olsen delte sin halvdel slik:

- I 1800 overtok eldste sønnen Lars en halvdel, han flyttet senere hus og bygde opp nytt gardstun på Stubbflåtten (ikke det samme som husmannsplassen Stubbflått). (Pantebok E-715)

- I 1805 overtok andre sønn Ole den andre halvdelen, dette ble senere Oppi stuggu. (Pantebok1-102)

Jon Rasmussen delte sin halvdel slik:

- I 1807 overtok eldste sønn (som levde opp) Ole en halvdel, dette ble senere Midtstu (Pantebok 1-208)

- I 1814 overtok neste sønn Rasmus den andre halvdelen, dette ble senere Ni stuggu (Pantebok 1-498).

I forarbeidet til matrikkelen i 1723 fikk Stubban matrikkel-nummer 45.

Når matrikkelen av 1838 ble vedtatt hadde garden fått nytt matrikkelnummer 53. Da fikk også hvert bruk eget løpenummer. Løpenumrene ble tildelt geografisk og har ikke noe med alderen på brukene å gjøre.

Dermed bestod "felleskabet" Stubben i 1838 av disse fire brukene, som alle hadde lik verdi:

- Stubbflåtten (Matr.nr. 53, løpenummer 104)

- Oppi stuggu (Matr.nr. 53, løpenummer 105)

- Midtstu (Matr. nr. 53, løpenummer 106)

- Ni stuggu (Matr. nr 53, løpenummer 107)

Stubbflåtten (øvre) 1962. Ved utskiftningen i 1882 ble deler av garden flyttet 100 m til høyre. Den brant ned i 1929, og ble bygget opp igjen ved den nye fylkesvegen.

Vi vet ikke helt, men antar at det omtrent rundt 1820 ble det bygd opp nytt gardstun på Stubbflåtten. I følge SEFRAK-registreringen i 1984 var våningshuset på Stubbflåtten flyttet fra det øvrige klyngetunet i 1820.

1861 hadde Stubbflåtten solgt et engstykke kallet "Kaaret" til Stubban Ni stuggu. Dette engstykket fikk løpenummer 104b og Stubbflåtten fikk 104a. (Pantebok 7-440)

I 1865 ble Stubbflåtten delt i to like deler. Den nye Stubbflåtten fikk løpenummer 104c. (Pantebok 8-299). Fram til utskiftningen i 1880 hadde de felles hus og driftsbygninger.

1865 var for øvrig det året som hovedvegen, såkalt "Kongevei", ble flyttet til andre siden av Orkla grunnet ny bru over elva ved Forve på Fannrem.

Gardstunene til Stubban "oppi stuggu" t.v., "Ni stuggu" til høyre og "Oppå gjerdet" (tidl. Midtstu) øverst. Gardstunet før delingen var sannsynligvis omkring våningshuset til Ni stuggu.

Etterhvert ble det trangt i klyngetunet på Stubban. Selv om den ene av fire bruk flyttet ut til Stubbflåtten ca 1820 var det tre bruk igjen. I tillegg hadde Stubbflåtten blitt delt på to eiere med felles hus. På Stubban ble det derfor som ellers i landet gjennomført en utskiftning av innmark og gardstun. (Pantebok 11-1 folio 93 og videre. Kart optegnet i 1880, finnes hos Jordskifteverkets arkiv).

Stubbflåtten ble delt i to gardstun. Løpenummer 104c (gnr 53 bnr 3) flyttet et par hundre meter sørover. Denne garden brant i slutten av 1920-åra, og ble bygget opp igjen nede ved fylkesvegen der den står i dag.

I klyngetunet på Stubban ble Midtstu (løpenummer 106, gnr 53 bnr 5) flyttet et par hundre meter sør-østover. I dagligtale ble dette bruket derfor kalt "oppå gjerdet". Både våningshus, fjøs, låve, masstu, smie, stabbur mv skulle flyttes.

I tillegg til at hus ble flyttet, ble det også gått opp nye grenser på all innmark. Den tidligere teigblandingen opphørte og alle bruk fikk samlet sine jordstykket i en samlet teig. Disse grensene er omtrent de samme den dag i dag. Originale boniteringslister finnes på Statsarkivet i Trondheim, med beskrivelse av hele Stubbans innmark og gardstun, oppdelt i 227 deler.