Disse husmannsplassene har ligget under Stubban:

1. Stubbsagen, ca 1620 - 1818

2. Haukmar, ca 1690 - 1814. (ikke den samme som dagens Haukmar under Haugen)

3. Stubbflått, ca 1780 - ca 1850 (ikke den samme som bruket Stubbflått bnr 1 og 3)

4. Tømmerli, ca 1836 - 1910

Stubbsagen lå nedenfor garden ved elva Sola. Det er et sted i elva i dag som kalles Saghølen. På 1620-tallet hadde orkdalsfuten Otte Lorch sagbruk også her. Hvor lenge dette var i bruk vet vi ikke. Det er vanskelig å finne tufter etter noen hus der i dag, men det har vært slåtteng og beite der helt til våre dager. Ei høyløye har også stått rett ved Saghølen, og i 1694 finnes det på Stubban en "sauge hølue". Garden på andre sida av Sola heter for Saglykkja, om det har noen sammenheng med Stubbsagen vet vi ikke.

Det er mye folk som er registrert på Stubbsagen/Stubsagen på 16-, 17- og 18-hundretallet. I 1742 er det skifte etter Sjur Eriksen som døde i 1742, han ble født på Stubsagen i 1699. Han etterlot seg kone og 5 mindreårige barn. Den siste som bodde her var Ole Mikkelsen og Anne Engelsdatter Stubsagen. Ole døde først, og når Anne døde i 1818 ble husene solgt på auksjon. (Skifteforhandlingsprotokoll pag 653, skifteslutningsprotokoll pag 399). I 1816 betalte Knut Sagen 5 Rdr i sølvskatt, dere er sønn av Ole og Anne.

Vi vet ikke når den første bosettingen var på Houchmaren, men Hermoe Olufsen bodde der i 1698. Da ble han trolovet med Ingeborre Larsdtr fra Fugelaasen. Samme Hermoe Olsen er med i folketellingen for Stubban i 1701, da er han 38 år gammel, så han må være født ca 1663. 

Utpå 1700-tallet ble det vanlig med skriftlige bygselskontrakter, og i 1751 var det kaptein Jonstrup som eide Stubban. Da har han skrevet bygselskontrakt med soldat Niels Ammundsen, årlig avgift på 3 Riksdaler.

De siste som bodde på plassen var Christopher Andersen og Karen Halvorsdtr, begge født i 1746. De hadde datteren Lisbeth, f.1775. Ved folketellingen i 1801 har de også to fosterbarn. I 1813 er Christopher Andersen blitt enkemann, og han har kontrakt med gardbruker Ole Mikkelsen på Stubban om å få bo på Haukmaren sin levetid. Deretter går hus og jord tilbake til Stubban. Christopher Andersen dør i 1814 og da er de slutt på dette plassrommet.

I dag brukes også stedsnavnet Haukmar om en plass som har tilhørt garden Haugen, den er bare noen hundre meter lenger sør/vest. Plasseringen av husmannsplassen Haukmar under Stubban er usikker. Men mest sannsynlig har den ligget vest for dagens Stubbflått, der heter det fortsatt "Haukmara". Der har vi også tuft etter en ukjent bygning.

Husmannsplassen Stubbflått er ikke den samme som dagens gardsbruk Stubbflåtten. Plassen lå lenger øst, omtrent 300 meter nord for klyngtetunet på Stubban. Plasseringen er beskrevet i en grensegangssak mellom Oppi stuggu og Stubbflåtten i 1936. Da skal plasset ha vært omtrent der en traktorvei krysser en bekk mot utmarkgrensa innafor det som i dag kalles "Kårret". Jordstykket (stykkene) øverst mot utmarka var tidligere forbeholdt kårfolkene kan vi lese av en del kårkontrakter. Det vises ingen tufter etter hus i dagens terreng.

I 1850 flyttet huslyden bortpå Løftamoen. De tok med seg huset, og det fikk navnet "Flåttstuggu". Det er revet i dag, men en del av det er hytte til Kjell Arne Damli i Resdalen.

Plassen Tømmerli kjennner vi ganske godt til. Den ligger nærmest i tid og alle tuftene er synlige. Det finnes også et kasett-opptak fra 1975 hvor Lars Sundli (f.1907) spør søskenbarnet sitt Oline Solbu (f.1891) om hvordan det var i Tømmerlia i gamle dager. Jo Tømmerli (f.1840) var bestefar til Lars og Oline. Lars var den siste som ble født i Tømmerlia.

Alle husene fra Tømmerlia ble flyttet ca 1910 og finnes den dag i dag. Stua og stabburet ble flyttet til Stivang på Svorkmo, masstua og fjøset ble flyttet til Sundlimoen, Fannrem. Alle husa finnes i dag, men stua er ikke til å kjenne igjen etter ombygginger og påbygginger.